NM i sportsfiske

145557-catching-a-big-fish-at-night

I Norge finnes det mange konkurranser innen sportsfiske. Det finnes både vanlige konkurranser, og konkurranser innen Norgesmesterskap. Det finnes flere forskjellige grener innen sportsfiske NM, og her er en kort oversikt over to av konkurransene.

NM i ferskvannsfiske

Her konkurrerer fiskerne om ferskvannsfisk. Fiskerne melder inn alle ferskvannsfiskene de har fått, som har en specimen-grense fra 150 gram. I NM i ferskvannsfiske får fiskerne kun lov til å bruke fiskeutstyr med kroksett, og de kan fiskingen foregår fra en båt, en bro, en brygge, på isen eller på land. Det går også an å konkurrere i NM lag i ferskvannsfiske.

NM i microfiske

Som navnet tilsier, er dette en konkurranse om å fiske de minste fiskene. Her skal fiskerne fiske alle fiskeartene de klarer, som har en specimen-grense på 150 gram. Det betyr at fisken må veie mindre enn 150 gram, for at den skal bli godkjent i konkurransen. All fisk som veier under 50 gram skal måles med 0,1 grams nøyaktighet, mens all fisk over 50 gram skal veies med 1 grams nøyaktighet.

Fiskearter som er fredet gir ikke poeng i noen av sportsfiskekonkurransene.

Ferskvannsfisk

Det finnes mange fiskearter som lever i ferskvann i Norge. Her finner du tre forskjellige fiskearter som er relativt vanlige å fiske etter.

Ørret

Ørreten tilhører laksefamilien, og ligner en god del på laks. Typiske kjennetegn for ørreten er at den har svarte prikker på seg. Småørreten er mindre enn laksen, men kan i noen tilfeller bli ganske store. De kan bli opptil 1 meter lange og veie 15 kg. Ørreten er en populær fisk blant sportsfiskere, men også for allmennheten. Ørreten er nemlig en god matfisk. Storørreten kan veie opptil 20 kg, og den er vanlig å finne i Mjøsa, Tyrifjorden og Randsfjorden. Ellers lever ørreten stort sett i de fleste ferskvannene i Norge.

Abbor

Abboren tilhører abborfamilien, og er kjent for å være en god matfisk. Abboren kan bli mellom 13-14 cm lang i et overbefolket vann, og opptil 50 cm i gode forhold. Typiske kjennetegn for abboren er at den har to piggete finner på ryggen, og at bukfinnen og brystfinnene er litt rødoransje. Abboren har ellers en brun- eller grønnaktig farge, litt avhengig av levested. Det er ellers vanlig å fiske abboren med stang eller garn, og de beste fiskestedene for abbor i Norge er på Sør- og Østlandet, samt i Finnmark.

Gjedde

Gjedda tilhører gjeddefamilien, og trives best alene. Typiske kjennetegn er at den er lang, har en finne nederst på ryggen og mange skarpe tenner. Gjedda kan faktisk veie opptil hele 20 kg, dersom den får i seg nok næring. Gjedda lever stort sett i hele Norge.

Flo og fjære

3410795-batparkeringen

Du har sikkert hørt mange som har snakket om flo og fjære, men hva er egentlig det? Flo og fjære, eller tidevann, er betegnelsen på endringen i vannstanden langs hele kysten i Norge. En høy vannstand er det samme som flo, og en lav vannstand er det samme som fjære. Som regel har alle steder i verden to høyvann og to lavvann om dagen. Det er cirka et halvt månedøgn, altså 12 timer og 25 minutter, mellom to høyvann eller to lavvann i Norges kystområder.

Den faktoren som i størst grad påvirker flo og fjære, er tiltrekningskraften mellom jorden, månen og sola. I tillegg vil endringen i vannstanden påvirkes av lufttrykk, vannets temperatur og vannets saltinnhold. Dersom vannstanden endres vesentlig på grunn av kraftig vind fra én retning, får vi det som kalles stormflo. Da blåses vannet opp ved kysten, og dette er spesielt vanlig for Norskekysten med vind som kommer fra sør og vest.

NM lag i saltvannsfiske

381706-the-tarpon-is-caught-and-heading-for-the-scales
For å delta i NM i lagfiske, må man være et lag på 2-3 personer og ha et lagnavn. Lagnavnet representerer ikke bare laget, men er viktig for poengutdelingen underveis. Det er de samme reglene som gjelder her som for individuell deltakelse i NM saltvann. Det vil si at laget kan fiske fra en bro, en båt, en brygge, på land eller på isen. Det er derimot ikke lov å fiske fra faste anlegg, som en boreplattform. Lengden på snøret eller tacklet (hvor fiskekrokene er festet) kan ikke være lengre enn tre meter.

Det er kun lov å bruke fiskestang eller snelle i konkurransen, i tillegg til toppknytt og lignende fiskeutstyr. Fiskerne i hvert lag melder individuelt inn fiskene de har fått. På den måten er de både med i den individuelle saltvannkonkurransen og lagkonkurransen. Norgesmesterlaget i saltvannsfiske blir kåret på slutten av året. NM lag i saltvannsfiske er bare en av mange kategorier det konkurreres i innen sportsfiske.

Saltvannsfisk

Tenk på alle fiskeartene som lever i havet, det er mange det! Det blir litt i overkant å nevne alle fiskeartene for saltvann i verden, men vi kan i det minste nevne noen av de mest kjente saltvannsfiskene i Norge.

Hyse

Hyse eller Kolje, er en fiskeart som tilhører torskefamilien. Typiske kjennetegn for hysefisken, er at den har overbitt og er grå, men med en svart farge på ryggen. Hysen kan bli opptil 1 meter lang, men det vanligste er å fange den når den er rundt 70 cm lang. Hysen lever på dypet, og er vanlig fangst i Nordsjøen.

Horngjel

Horngjelen tilhører horngjelfamilien, og fiskes ofte samtidig som makrell. Typiske kjennetegn for horngjelfisken er at den er lang og at munnen ser ut som et slags nebb. Horngjelfisken lever som oftest i Trøndelag, og blir opptil 90 cm lange.

Lysing

Lysing tilhører lysingfamilien, og er en torskefisk. Den lever på 90 meters dyp eller mer. Typiske kjennetegn for lysing er at den er grå, har skarpe tenner og har to finner på ryggen, en kort og en lang. I Norge finner du mest lysing i Nord-Norge og på Vestlandet. Lysingen blir som regel 135 cm lang.

Knurr

Knurr tilhører knurrfamilien, og kan bli opptil 45 cm lang, men den blir vanligvis rundt 30 cm. Typiske kjennetegn for knurrfisken er at den har ofte en hvit stripe langs siden, og at den har en kort finne øverst på hodet. I Norge finner du knurrfisken i Finnmark, Nordsjøen og i Trondheim.

Arter av dypvannsfisk

8903457-monkfish

Det finnes bokstavelig talt et hav av fiskearter både i Norge og verden. Vi har her valgt å nevne fire kjente dyphavsfisker i Norge, samt hvor man kan fiske dem.

Skolest

Skolest eller buttnase som den også kalles, kan bli opptil 1 meter lang. Typiske kjennetegn ved fisken er at den er lysegrå med svarte finner, har en smal hale og en rund neseform. Skolestfisken tilhører skolestfamilien, og lever langs hele Norskekysten. Det lever flest skolester i Sør-Norge og i Norskerenna. Vanligvis er ikke dette en kjent matfisk i Norge, men den kan absolutt spises.

Lange

Dette er en fiskeart som tilhører tangbrosmefamilien, og kan bli inntil 2 meter lang. Typiske kjennetegn ved fisken er at den er grå og har en lang og en kort bukfinne. Fisken lever i Norske fjorder på 100-400 meters dyp. En sunn og god fisk, som inneholder store mengder protein og kalsium.

Breiflabb

Breiflabb eller ulke, er en fiskeart som tilhører breiflabbfamilien. Den kan bli inntil 2 meter lang, men er vanligvis 1 meter lang. Typiske kjennetegn ved fisken er at den har skarpe tenner, og et stort hode. Breiflabben lever i fjæra og helt ned til 2.000 meters dyp, og finnes langs hele Norskekysten. Breiflabb er en matfisk, og inneholder gode mengder protein og vitamin A.

Tunge

Tunge er en kjent god matfisk. Tungefisken kan bli opptil 70 cm lang og veie opptil 3 kg. Typiske kjennetegn ved fisken er at den er flat, og den er som regel grå eller svartbrun i fargen. Tungen holder som på 150 meters dyp, og i Norge lever den blant annet i Trondheimsfjorden. Tungefisken er ikke svært tallrik i Norge.

Konkurranse i Skreifiske

803835-fresh-cod-fish

Hvert år arrangeres VM i Skreifiske i Svolvær, som ligger i Lofoten. Konkurransen holdes som regel i slutten av mars eller i starten av april. Det er på denne tiden av året at skreien kommer til Lofoten. I år starter konkurransen fredag 20. mars og avsluttes lørdag 21. mars. Den internasjonale konkurransen har 25-årsjubileum i 2015. I den anledning har butikkene under arrangementet tenkt å selge porselenskrus med deres 25-års jubileumslogo. Dette blir en fin suvenir å ha på hylla hjemme, både for deltakerne og arbeiderne under arrangementet.

Påmeldingen for 2015 ble avsluttet 1. februar. Når man melder seg på konkurransen, kan man enten velge å melde seg på dag 1 eller dag 2, eller man kan melde seg på begge dagene. Det er også mulig å melde seg opp i lag på enten 2 personer eller 4 personer, men man kan ikke melde seg på kun som lag under konkurransen. Prisene inkluderer plass på båt, men for de deltakerne som ønsker å bruke egen båt er dette også mulig. De vil da få en prisrabatt på 300 kr.

Selv om påmeldingsfristen har utløpt, kan det hende at noen av deltakerne melder avbud. Det vil da åpne muligheten for at flere kan melde seg på. Så hold øynene åpne for avbud, dersom du ikke rakk å melde deg på innen 1. februar!

Havfiske

651103-sport-fishingHavfiske handler om å kunne fiske i de store åpne havene og sjøene, og få mulighet til å fiske opp mange fiskearter du ellers ikke ville fått. Et vakkert og lukrativt sted å havfiske er Karmøy. Karmøyfjorden ligger nærme mange havområder, og noen av de kjente fiskeartene som blir fisket opp her er blant annet sei, kveite, uer, steinbit og torsk, i tillegg til mange fler. Karmøys fisker for kveite på stang har en rekord på 161 kg!

Det er også mulig å teinefiske etter kobberkrabber på Karmøy. Størrelsen på kongekrabbene varierer, men det er mulig å fiske opp kongekrabber på opptil 7.kg. Andre kjente havfiskeområder i Norge er blant annet Vannøy, Sørøya og Fosen halvøya Mulighetene er mange, og mange sportsfiskere liker å havfiske nettopp fordi det øker sjansen for å få mer variert fisk. Mange av stedene tilbyr også overnatting og tilrettelegging av havfisketurer, dersom du skulle ønske å reise på en fiskeferie.